Gode råd ved anskaffelse av valp eller kattunge

En ny valp eller kattunge i huset er spennende og morsomt, og det er mange ting å tenke på når man anskaffer et dyr.                                                                                                                                                                                ,  Denne artikkelen oppsummerer noe av det som vi på dyreklinikken synes er viktig når du skal anskaffe hund eller katt.

VALP

  • Kjøp hund fra seriøse selgere. Det blir smuglet inn mange hunder til Norge hvert år. Dersom det ikke følger skikkelig dokumentasjon med valpen på at den innfrir kravene som stilles ved innføring til Norge, kan man risikere at den tar med seg smittsom sykdom. Det kan smitte både dyr og mennesker.
  • Sørg for å ID-merke hunden din hvis det ikke er gjort hos oppdretter. Det innebærere at vi setter en liten chip under huden på hunden. Dersom hunden skulle bli borte fra deg, kan vi enkelt finne ut hvem som eier den ved å lese av chippen.
  • Det anbefales at hunder i Norge vaksineres mot parvo, valpesyke, kennelhoste og smittsom leverbetennelse. Det er noe ulik rutine på når dette gjøres. Ofte er valpen vaksinert en gang hos oppdretter, da kan den få en «påfyllsvaksine» 4 uker etter den første.
  • Det anbefales at valper rutinemessig får behandling mot spolorm. Anbefalt rutine fra legemiddelverket er å behandle valpene 2,4,6,8 og 12 uker etter fødsel, igjen ved 6 måneders alder og 1 år. Dette kan fås på resept hos dyrlegen.
  • Det er lurt å venne hunden til å få klippe klørne. Se denne artikkelen for mer info: http://www.haldendyreklinikk.net/siste-artikler/101-generell-informasjon/222-kloklipp
  • Valper skifter ut melketennene med permanente tenner mellom 3 og 6 måneders alder.
  • Tannstell: det er lurt å ta godt vare på hundens tenner, de er utsatt for å få tannstein. Det beste tannstellet er å pusse hundens tenner en gang daglig. Det finnes mange ulike tannbørster til hunder, det går også helt fint å bruke en til mennesker. Det finnes egne tannkremer til hunder som de synes smaker godt. I tillegg virker tørrfôret «slipende» på tennene. Det finnes også mange ulike tyggebein som bremser utvilingen av tannstein.
  • Det er viktig å gi valpen et godt valpefôr som er tilpasset den valpen du har. Særlig viktig er det at valper fra store raser får fôr tilpasset sin størrelse. Valpefôr er spesialtilpasset for hunder i vekst.
  • Det er lurt å forsikre valpen din. Skulle ulykken være ute, og den trenger behandling mot skade eller sykdom, vil en hundeforsikring dekke mye av utgiftene. Vi anbefaler at forsikringen dekker minst 20.000 - 30.000 kroner i årlige utgifter. Ved noen arvelige sykdommer kreves det at hunden er forsikret før den er 4 måneder gammel, så ikke vent med å kjøpe forsikring. De aller fleste forsikringsselskaper tilbyr hundeforsikring, og Agria er et eget selskap kun for dyreforsikringer. Så ønsker vi deg og valpen din velkommen til Halden Dyreklinikk. Dere er velkomne hvis dere vil komme innom bare for å bli kjent. Da kan det være lurt å ta med litt godbiter som valpen kan få, slik at det blir en bra opplevelse og at det er moro å komme til oss. 

 

KATTUNGE

  •  Kattunger bør ikke flytte fra kattemor før de er 12 uker gamle.
  • Det anbefales at kattunger rutinemessig får behandling mot spolorm ved 2,4,6,8 og 12 ukers alder, igjen ved 6 måneders alder og 1 år.Dette kan fås på resept hos dyrlegen.
  • Det anbefales å ID-merke katten dersom det ikke er gjort hos selger. Det innebærere at vi setter en liten chip under huden på katten. Dersom katten skulle bli borte fra deg, kan vi enkelt finne ut hvem som eier den ved å lese av chippen.
  • Katter bør vaksineres mor kattepest og katteinfluensa. Dette gjøres vanligvis ved 12 og 16 ukers alder, deretter årlig.
  • Vi anbefaler å kastrere katten din. Det kan gjøres fra ca 6 måneders alder.
  • Det er viktig å gi kattungen et fôr som er tilpasset katter i vekst.
  • Det er lurt å forsikre katten. Dersom den skulle bli utsatt for skade eller sykdom og trenger behandling, vil forsikringen dekke mye av utgiftene til utredning og behandling. . De aller fleste forsikringsselskaper tilbyr forsikring til katt, og Agria er et eget selskap kun for dyreforsikringer.

 

Så ønsker vi deg mye moro og kos med ditt nye kjæledyr. Er det noe du lurer på, er det bare å komme innom eller ringe oss på Halden Dyreklinikk.

JUBILEUMSKAMPANJE: ID-merking hund og katt.

 

Les mer: JUBILEUMSKAMPANJE: ID-merking hund og katt.

KLOKLIPP

 

Alle våre kjæledyr kan ha behov for kloklipp en gang imellom. Dyrets behov for kloklipp varierer mellom de ulike artene og er veldig individuelt med tanke på vekst og slitasje.


Ta deg god tid

Mange dyr blir stresset når klørne skal klippes og mange eiere er redd for å klippe feil. Det er derfor lurt å trene på dette. Det er viktig å ta seg god tid, og å være rolig selv. Ros med noe du vet ditt kjæledyr setter pris på når det går bra.

Mindre dyr som kanin og gnagere kan være enklere å klippe om du får hjelp av noen til å holde. Hunder kan man klippe når de står, eller lære de til å ligge på siden. Gjør det som fungerer for dere.

Vær forberedt

Bruk en skarp klosaks når du klipper klørne. Pass på at poten er holdt på en sikker måte, men uten å klemme tærne sammen. Det er ubehagelig og kan få dyret til å trekke til seg poten. Unngå å klippe inn i nerven hvor det også er blodkar. Skulle du være uheldig å klippe for langt inn, så ikke fortvil. Det finnes pulver å få kjøpt som stopper blødningen raskt. Ha dette tilgjengelig før du begynner.

På hvite klør ser man lett skillet mellom klokapselen og den rosa delen hvor nerven er. Den kan være litt vanskelig å se på sorte klør. En annen måte å avgjøre hvor langt man kan klippe, er stedet hvor kloen begynner å få en bøy (se figur). Det kan også være lurt å klippe litt etter litt, istedenfor å klippe en stor bit. Ikke klipp helt inn til nerven, la det være ca. 1-2 mm igjen. 

 

Katter trenger som regel ikke å klippe klørne, da de trenger klørne ved klatring i trær og i situasjoner der de må forsvare seg. Dersom du har en innekatt, eller katten din ikke er flink til å kvesse klørne selv, kan den likevel ha behov for kloklipp.

Vi anbefaler

Det er lurt at du som eier tar en jevnlig kontroll av poter og klør. Se over at alt er som det skal være. Gjør dyret vant til håndtering av potene, det vil gjøre kloklippen mye enklere.

Dersom du har spørsmål, eller ønsker at vi skal vise deg hvordan du kan klippe klørne på ditt kjæledyr, ta kontakt med klinikken. Vi tilbyr også regelmessig kloklipp dersom det er ønskelig.

 Lykke til!

Kilder:
http://handbok.alternativ.nu/Djur/Arbetshundar/H%C3%A4lsa,_sk%C3%B6tsel_och_foder
Aspinall, Victoria. The Complete Textbook of Veterinary Nursing, 2nd Edition. Butterworth-heinemann, 2011.

Bruk refleks, vær synlig i mørket

Selv om kveldene nå blir lysere for hver dag er det fortsatt mange timer med mørke.  Vær derfor nøye med å bruke refleks på hunden din og deg selv når dere er ute på tur. Det kan være lurt å i tillegg feste et lys i halsbåndet, noe som vil synes fra lengre avstander.

Skulle du være uheldig å komme bort fra hunden på tur, er sjansen mye mindre for at den blir påkjørt dersom den har på seg refleks. Du vil også lettere kunne finne den igjen dersom den har et lys som blinker. 

Vi ønsker alle to og firbente en god tur!!

Overvekt og slanking hos hund og katt (2)

Som menneske, så hund… Våre kjære firbeinte lider av akkurat de samme livsstil-sykdommene som oss, -omtrent 20-30 % av norske hunder og opptil 40 % av kattene er overvektige!

Fedme er et alvorlig helseproblem. Fete hunder og katter har større risiko ved kirurgiske inngrep, er mer utsatt for skader og har mer belastning av hjerte, lunger, lever, nyrer og ledd. Overvekt kan gjøre ledd med artrose verre, føre til puste-problemer i varmt vær og under aktivitet, føre til diabetes, - og gir generelt dårligere livskvalitet hos våre kjære firbeinte.

Årsaker til overvekt

Dyr blir fete av de samme årsaker som oss, regnestykket er ganske enkelt: Mer energi (MAT) enn det som forbrukes (MOSJON) spares som fett (= overskuddsenergi). Vi gir for mye mat og godbiter, og klarer ikke å motstå de bedende hundeøyne som gjør oss myke som smør.

Nå er det også noen faktorer som medvirker til overvekt. Hormonelle forandringer etter sterilisering og kastrering og sykdommer som lavt stoffskifte (hypothyreose), kan gjøre at kiloene lettere kommer på. Dyr med smerter i muskler og skjelett vil ofte også bevege seg mindre og lett kunne gå opp i vekt. Med alderen vil aktivitetsnivået og forbrenningen også gå ned, og gjøre det at vekta lettere går opp.

Vær dessuten oppmerksom på at noen raser er disponert for overvekt, - som for eksempel labrador, cocker spaniel, dachs og beagle.

Hvordan kjenne igjen overvekt?

Dersom hunden/katten veier mer enn 15 % over idealvekta snakker vi om overvekt og fedme. Kjenn på ribbeina: På en normalvektig hund skal du lett kunne kjenne ribbeina, - det skal ikke være mye fett mellom dem og hendene dine. Dersom du kjenner et godt lag med fett, eller ikke kjenner de i det hele tatt er hunden/katten overvektig. Se også på midjen, en hund/katt som er i normalt hold skal ha en fin ”innsving” bak ribbeina. Trøtthet, pesing og motvillighet til å røre på seg følger også med overvekt.

 Hvordan slanker vi?

Å lykkes med slanking krever disiplin hos alle familiemedlemmer. EN person i familien bør stå ansvarlig for fôringen, men ALLE kan være med å mosjonere. Vær også standhaftig, - overvekten kom ikke over natta, - og vil heller ikke forsvinne over natta… Men med et opplegg tilpasset din hund/katt, vil dere komme i mål! Det er to hovedting vi må ta tak i:

  • Fôring (+ godbiter)
  • Aktivitet

Samtidig må vi være oppmerksom på at det kan være underliggende årsaker til overvekten, og slankingen bør starte med en helsesjekk hos dyrlegen.

Fôring

Ved slanking gir vi en bestemt mengde kvalitetstørrfôr beregnet på slanking. Dette er medisinsk fôr med veldig lite kaloriinnhold (IKKE det samme som light-fôr som er beregnet på å holde vekta). Kutt ut energirike godbiter eller små ”mellom-måltider”. Det finnes lav-kalori godbiter som kan brukes ved behov. Noen hunder liker også å tygge på grønnsaker, - som for eksempel gulrøtter. Dette er ”snacks” uten for mye energi. Det er viktig å kontrollveie underveis og justere fôrmengde etter hvert som slankingen skrider frem. Dette i kombinasjon med regelmessig mosjon sikrer en trygg vektreduksjon uten tap av muskelmasse.

Fun-facts

1 kjeks til en 10-kilos hund tisvarer det samme i kalorier som 1 hamburger eller 1 sjokoladeplate for et menneske.

25 gram ost itl en 5-kilos katt tilsvarer det samme i kalorier som 3,5 hamburger eller 5,3 sjokoladeplater for et menneske. 

 Mange dyr får for mye mat fordi vi synes synd på dem og tror at de er sultne \\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\"hele tiden fordi de tigger. Men i de fleste tilfeller er det adferd, og ikke sult som er årsaken til tigging. Hunder ber oft om oppmerksomhet, ikke bare fordi de er sultne. lek og aktivitet sammen med hunden gir den belønning og glede. 

Hund:

Hunden er et flokkdyr, og i flokken spiser alle det som lederen spiser. Våre hunder har også disse instinktene, og det er derfor noe unaturlig for dem å spise noe annet, og dette må for noen læres. Hunden har mye mindre smaksløker enn oss, men derimot en kraftigere luktesans. Maten vi spiser lukter ofte kraftigere enn hundematen, og er dermed mer fristende.

Katt:  

I det vill spiser katten minimum 10 mindre måltider i løpet av dagen. Kattens adferd i forhold til spising, kan inndeles i to faser; an apetittvekkende fase, og en konsumerende fase. Den apetittvekkende fase inkluderer å jakte, fange og drepe byttet. Den konsumerende fase involverer spising av byttet. For de fleste av våre tamkatter, har den apetittvekkende fasen blitt redusert til å tigge og lete etter mat, og den konsumerende fasen er redusert til å knaske tørrfôr eller sluke våtfôr. Derfor kan det være lurt å dele opp maten til katten i flerre småmåltiden gjennom dagen, og aldri belønne når den tigger.

 

Fôring i valpestadiet er viktig for å forebygge vektproblemer senere i livet. Gir vi valpen for mye mat, øker risikoen for at hunden senere kommer til å bli overvektig. Dette er fordi det da dannes flere fettceller i valpestadiet enn det som er ideelt.

 

Aktivitet

Mosjon er viktig for å gå ned i vekt. Lek er bra mosjon både for hund og katt. Gå turer regelmessig, og hold dere i aktivitet. For en kraftig overvektig hund skal man ta noen forholdsregler ved igangsetting av et treningsprogram. En sjekk hos dyrlegen vil avdekke den generelle helsetilstanden, og gi et grunnlag for å sette opp et program som ikke vil være en belastning for hjerte og lunger eller gi smerte i muskler og ledd. Korte økter med moderat aktivitet er en god måte å starte på for disse. Det kan være en liten tur rundt kvartalet, en daglig lydighetstreningsøkt eller for eksempel å bli med på en regelmessig hundetrening i hundeklubben. Etter hvert kan intensiteten i aktiviteten økes. En god ”bivirkning” er at man også kommer i form selv!

 Treningstips til hunder:

  • Ta med deg hunden på alle småturer (posten, søppel osv.) i tillegg til vanlige turer.
  • Kast ball eller leke (ALDRI trepinner)
  • Gjemsel, med enten deg eller fôret
  • Svømming eller gå i vann, spesielt de med ledd- eller ryggproblemer
  • Innlem hundens avlsegenskaper, jakting, gjeting, apportering osv.

 Treningstips til katter:

 

  • Ta med katten på tur i sele, lek mye
  • Sett fôret på plass slik at katten må bevege på seg for å komme til den, eller gjem den og la
  • katten lete.
  • La katten jakte på lyset fra lommelykt med hvitt lys (IKKE bruk laser). Pass på at katten får
  • belønning, da lyset ikke er noe de fysisk kan fange.

 

 Leddproblemer og overvekt

Leddproblemer og overvekt henger ofte sammen. Overvekt gir større belastning på ledd og ligamenter, og disponerer for skader—som for eksempel korsbåndskade. Vondt i leddene gjør også at hunden beveger seg mindre, noe som fører til vektøkning, - som igjen fører til at den beveger seg enda mindre… en vond sirkel. Samtidig vet vi at god muskulatur avlaster vonde ledd, og at trening i seg selv virker betennelsesdempende. Aktiviteter som sparer leddene mest mulig er da viktig. Svømming er veldig fint for disse hundene. Det finnes svømmebasseng og vanntredemøller til bruk om vinteren. Pass også på å gå i variert terreng med mykt underlag.

Sykdommer og overvekt

Flere hormonelle sykdommer er forbundet med overvekt. Hunder med lavt stoffskifte (hypothyreose) vil ha lettere for å legge på seg. Særlig middelaldrende tisper av enkelte raser er i risikosonen. Cushings Disease er en annen hormonsykdom der det samles fett i buken. Hunder med denne sykdommen vil ha en ”henge-buk”, noe som kan likne overvekt. Diabetes kan hos dyr som hos mennesker også utløses av overvekt. Dette er noe vi særlig ser hos katt. I noen tilfelle av diabetes type-2 med insulinresistens kan slanking alene kontrollere sykdommen. I tillegg til artrose og leddplager, vil også hjerte-lunge sykdom forverres ved overvekt.  Overvektige katter får ofte en stygg pels fordi de ikke klarer å stelle seg skikkelig pga overvekten

 

Vektprogram

Gjennom vektprogrammet vil du få hjelp og støtte underveis i HELE slankeprosessen. Det kan være godt å få gode råd og tips underveis. Motivasjonen kan svinge litt, og da er det greit å ha noen som leder inn på riktig vei igjen, - slanking hos firbeinte er ikke så ulikt slanking av to-beinte…

Vi vurderer først hunden/katten din vekt-/holdmessig. Det er ikke alltid like enkelt å vurdere dette selv. Kiloene sniker seg gradvis innpå uten at vi reagerer, og eiere blir ofte ikke oppmerksomme på vektøkningen før det dreier seg om atskillige kilo! Det er også viktig å undersøke for andre sykdommer som kan likne fedme, som for eksempel væske i bukhulen, og sjekke om det ligger sykdommer til grunn for overvekten, som for eksempel lavt stoffskifte. Blodtrykket sjekkes også.

Vi finner en idealvekt, og en plan for hvordan vi skal nå denne. Vi setter opp et fôringsprogram med kontrollveiing ca. hver 14. dag. Vekten bør reduseres med ca. 1-2 % hver uke. Ofte tar det minst 8-10 uker å nå idealvekta. Om hunden/katten er kraftig overvektig, tar det lenger tid. Slankingen skal ikke gå for fort.

Vi loggfører fôrmengde og vekt underveis, så vel som observasjoner dere gjør hjemme med hensyn til aktivitetsnivå og livsglede. De fleste som slanker hunden/katten sin opplever at den blir mye gladere og livligere jo nærmere den kommer idealvekta. Vektkontrollene bør fortsette også etter at ønsket vekt er oppnådd, for å sikre at idealvekta holdes.

Vektkontrollene er gratis, - vi hjelper dere å holde motivasjonen oppe og vekta nede!

Ta kontakt, så skal vi hjelpe dere til å få den firbeinte (og tobeinte?) i bedre form og gi den et lettere og friskere liv!

Forebygging

Har du en hund/katt som per i dag ikke er overvektig, men som er i risikosonen? Har du en hund av en rase som er disponert for overvekt, en hund med meget god appetitt eller en hund/katt som er kastrert eller sterilisert? Da kan det være en god ide å være litt forberedt. Foruten å lede et aktivt liv sammen med din hund, bør du også vurdere om du bør bruke en type ”light” fôr. Dette bevarer metthetsfølelsen, samtidig som hunden/katten ikke legger på seg så lett. Bare spør oss til råds!

Kilder: dyreklinikk.no.