Vaksiner hunden din mot borreliose

Vær forberedt til flåttsesongen. Ny vaksine mot borreliose.

Borreliabakterien er den vanligste overførbare sykdommen hos norsk skogflått.

Alle hunder som er utsatt for flåttbitt kan bli infisert med borreliose. Jakthunder og aktive brukshunder som ofte beveger seg ute i naturen, vil være spesielt utsatt for infeksjon. Det er også en god idé å vaksinere familiehunder i flåttrike områder. Vaksinering av hunder mot borreliose beskytter dem mot tre europeiske borrelia-typer.

Første gang må hunden vaksineres to ganger med tre ukers mellomrom, og deretter én gang per år. Det er lurt å vaksinere rundt februar, for å tilpasse vaksineringstidspunkt med flåttsesongen.Valper kan vaksineres fra de er 12 uker gamle.

Hvordan virker vaksinen?

For at flåtten kan overføre bakterieinfeksjonen, må den ha et blodmåltid. Når flåtten har suget blod, kan bakteriene vandre via spyttkjertlene og deretter overføres til hunden via spyttet. Denne prosessen begynner fra 24 til 48 timer etter blodmåltidets start. Hundens antistoffer følger med blodmåltidet til flåtten og hindrer bakterien fra å vandre fra flåttens tarm til spyttkjertlene.
Resultatet av dette er at flåtten ikke kan overføre sin infeksjon til hunden. Man kan faktisk si at det er flåtten som blir «vaksinert».

Forebygging er fortsatt svært viktig!

 

Det er fortsatt viktig å beskytte hunden mot flåttangrep. Flått kan være bærere av andre overførbare sykdommer og vaksinen beskytter kun mot borrelia. De fleste flåttmidlene som finnes på markedet beskytter også mot lopper. De finnes både som spot-on preparater og som halsbånd.

Ta kontakt med klinikken for informasjon om flåttbeskyttelse.

 

Akutt mage- og tarmbetennelse hund

Akutt sykdom med oppkast og/eller diaré er meget vanlig hos hunder. Det kalles også akutt gastroenteritt. Det kan være alt fra litt avføring til voldsom diaré, årsakene til sykdommen kan være mange. I blant er behandlingen enkel, andre ganger kan det kreves intensivbehandling.

Årsak

Mange hunder elsker å snuse rundt i skog og mark der de kan spise alt fra døde dyr til avføring. Mange ganger går det bra, men noen ganger blir det for mye og da blir tarmfloraen i ubalanse. Giftige planter, kjemikalier, visse medisiner, plutselig bytte til annet fôr, virus, bakterier og parasitter er andre grunner til at hunden kan bli syk.

Sykdommer i andre organ som lever, nyrer og bukspyttkjertel kan gi oppkast og diaré. Dette gjelder også om hunden har svulster i magesekken eller tarmen.

Symptomer

Oppkast og/eller diaré i varierende frekvens og mengde, av og til blandet med blod. Tegn på smerter i buken, feber, uro, nedsatt matlyst og påvirket allmenntilstand.

Behandling

Har man en valp som er yngre enn 6 måneder bør man alltid konsultere med en veterinær da valper kan bli dårlige svært fort. Man bør også være ekstra oppmerksom med eldre hunder. En hund som fortsatt er glad og pigg tross at den har diaré og kaster opp av og til kan man prøve å behandle hjemme.

Hvis hunden ikke kaster opp kan man gi den små porsjoner med mat. Til å begynne med kanskje litt kokt ris og kokt hvit fisk/kylling(uten krydder og skinn) eller fiskeboller. Et enkelt og bra alternativ kan være å kjøpe et ferdig diettfôr som virker balanserende for tarmen. De første dagene kan man gi fôret i små porsjoner (4-6 ganger eller mer) per dag slik at tarmen får bare litt å jobbe med om gangen. Om diareen opphører kan man i løpet av en uke gradvis senke antallet porsjoner til det normale. Deretter går man forsiktig over til hundens normale fôr ved at man blander det vanlige fôret i diettfôret og dag for dag øker man mengden vanlig fôr/minsker diettfôret slik at man på 5-7 dager har gått helt over til den vanlige dietten.

Kompletter gjerne fôret med et kosttilskudd som virker beroligende på tarmslimhinnen, for eksempel Zoolac. Den tilfører næring til cellene i tarmslimhinnen og stimulerer tilveksten av den normale tarmfloraen og tilfører nye bakterier.

Tilgang til friskt vann er viktig og kontroller at hunden drikker. Hvis hunden kaster opp bør man vente med mat til den har sluttet med det. Ofte kan et halvt til et døgns faste være hensiktsmessig. Under fasten er det meget viktig at hunden får i seg nok væske. Vann i små porsjoner (en teskje/spiseskje om gangen avhengig av hundens størrelse) fordelt ut over hele døgnet.  De sies at et omtrentlig mål på 0,5 dl vann per kilo kroppsvekt per døgn er minimumsbehovet. Er væsketapet stort (gjentatte ganger med oppkast og/eller kraftig diaré) kan væskebehovet øke enda mer.

Når hunden har sluttet å kaste opp kan man begynne å gi den mat i små porsjoner akkurat som det står om diaré over.

Når skal man kontakte veterinæren?

Den enkleste regelen er å ringe sin veterinær og be om råd. Kontakt veterinæren om:

-Hunden er medtatt, trøtt og slapp.

-Hunden har blod i oppkast/avføringen.

-Ingen forbedring med diareen tross 3-4 dagers behandling hjemme.

-Hunden fortsetter å kaste opp selv etter 12 timers faste (kontakt veterinæren tidligere om hunden kaster opp flere ganger i timen eller er medtatt og trøtt)

Drektighet og fødsel hos hund

Hunden går i gjennomsnitt drektig i 61-65 dager regnet fra første parringsdag.

Normalvariasjonen er stor, fra 57-70 dager. Mindre raser har ofte noe kortere drektighetstid enn større raser. Dersom det har gått 67 dager uten tegn til valping bør du kontakte veterinæren, som da vil vurdere om det er ndsvendig med en undersøkelse og eventuellt keisersnitt.

Er tispa drektig?

Vi kan ta blodprøve av tispa fra dag 30 for å bekrefte en drektighet. Valper kan sees på ultralyd når de er ca 3-4 uker drektige. For å telle antall valper er det best med røntgen, men da må tispa være minst 50 dager drektig for at valpene skal synes godt på bildet.

Normale forandringer på tispa i drektigheten.

Mange tisper blir roligere. Det er vanlig med luktfri utflod 3 uker etter parring. Dersom utfloden lukter eller tispa har redusert almentilstand bør hun undersøkes av veterinær. De fleste tisper har også viskøs utflod fra uke 5. Det er vanlig med noe kvalme og evt. oppkast 2-3 uker etter parring, enkelte har også dette rundt uke 5. Juret forstørres etter 2-3 uker. Melkeproduksjonen kommer først en uke før fødsel, men hos enkelte kommer den i gang under fødselen. De fleste tisper har noe melk i juret et par dager før fødsel.

Fødselen

Mål temperaturen på tispa minst 3-4 ganger  per dag den siste drektighetsuken. Temperaturen hopper opp og ned 0,5-1 grad den siste uken. Åpningsstadiet innledes med en temperatursenkning på ca 2 grader (ned til 37 grader på store raser og 36-37 grader på små raser). Temperaturen ligger lavt i 4-12 timer. Hos førstegangsvalpere kan den ligge lavt i opptil 36 timer.

Utdrivningsstadiet starter innen 12 timer etter at temperaturen har normalisert seg igjen.

Åpningsstadiet

De fleste tisper vil vise at noe er på gang (peser,urolige,skjelver, lager "rede"). Noen tisper blir selskapssyke, andre vil være for seg selv. Stadiet varer normalt i 4-12 timer, men hos førstegangsvalpere kan det pågå i opptil 36 timer. OBS: For at så langt åpnignsstadie skal være normalt, må temperaturen ligge lavt hele tiden.

Utdrivningsstadiet

Skal komme igang senest 12 timer etter at temperaturen er normalisert. Varer normalt i 3-12 timer avhengig av antall valper. Tispen presser aktivt med bukmusklene i ca 1/2 time, hviler i 1/2 time, deretter en ny periode med riaktivitet. Etter hvert går vannet og dette er et sikkert tegn på at tispa er inne i utdrivningsstadiet. Valpene fødes med noen minutter til 2-3 timers mellomrom (oftest 5-60 min) avhengig av antall valper og rienes intensitet. Om tispen har mange valper, bør de komme tett, ellers overskrides makstiden for en normal forløsning på 12 timer. Valpen fødes i den indre fosterhinnen, som tispa biter i stykker, og slikker den tørr. 60% av valpene fødes med frampart først, 40 % med bakpart først.

Etterbyrdsstadiet

Etterbyrden kommer som regel etter hver valp (innen 5 min). Noen ganger fødes flere valper uten etterbyrder, og så kommer flere etterbyrder samtidig.

Tispa kan ha utflod (først blodig, deretter gjennomsiktig) i 1-3 uker etter valping.

 

Når skal jeg ringe dyrlegen?

Hvis man mistenker at noe er galt, er det bedre å ringe en gang for mye, enn for lite. Her følger noen retningslinjer.

 

Dersom ingen valp har kommet, bør man undersøke tispa hvis:

- Det er mer enn 1 - 1 1/2 døgn siden temperaturfall, og temp. har steget til normalt nivå.

- Det kommer grønnsvarte flytninger uten at det kommer valp.

- Fostervannet gikk for mer enn 2-3 timer siden (fostervannet er som regel fargeløst, men kan ha en lys grønlig farge)

- Tispa har hatt uregelmessige/svake veer i 2-4 timer.

- Tispa har hatt sterke regelmeggie pressveer i mer enn 20-30 minutter.

- Det foreligger påkjent almentilstand.

 

Dersom det har kommet valper, men fødselen stopper opp, bør tispa undersøkes hvis:

- Fostervannet gikk for mer enn 2 timer siden

- Tispa har hatt uregelmessige/svake veer i mer enn 2-4 timer.

- Tispa har hatt sterke regelmessige pressveer i mer enn 20-30 minutter.

- Det er mer enn 4-5 timer siden siste valp kom, og det er flere valper igjen.

- Utpressingsstadiet har vart i mer enn 12 timer (kan vare inntil 24 timer ved store kull).

- Det foreligger påkjent almentilstand.

 

I etterbyrdsstadiet bør tispa undersøkes hvis:

- Ikke alle etterbyrdene har kommet 6-8 timer etter siste valp.

- Det er blødninger i fødselsveien

- Det foreligger illeluktende utflod fra fødselsveien

- Det foreligger påkjent almentilstand.

 

Avvenning av valper

Valpene kan begynne å spise fast føde ved 3-4 ukers alder. jo større kull, jo tidligere. Det er viktig at valpene tilbys et oppbløtt fôr av god kvalitet som er tilpasset dette formålet.

  

LYKKE TIL