Vaksiner hunden din mot borreliose

Vær forberedt til flåttsesongen. Ny vaksine mot borreliose.

Borreliabakterien er den vanligste overførbare sykdommen hos norsk skogflått.

Alle hunder som er utsatt for flåttbitt kan bli infisert med borreliose. Jakthunder og aktive brukshunder som ofte beveger seg ute i naturen, vil være spesielt utsatt for infeksjon. Det er også en god idé å vaksinere familiehunder i flåttrike områder. Vaksinering av hunder mot borreliose beskytter dem mot tre europeiske borrelia-typer.

Første gang må hunden vaksineres to ganger med tre ukers mellomrom, og deretter én gang per år. Det er lurt å vaksinere rundt februar, for å tilpasse vaksineringstidspunkt med flåttsesongen.Valper kan vaksineres fra de er 12 uker gamle.

Hvordan virker vaksinen?

For at flåtten kan overføre bakterieinfeksjonen, må den ha et blodmåltid. Når flåtten har suget blod, kan bakteriene vandre via spyttkjertlene og deretter overføres til hunden via spyttet. Denne prosessen begynner fra 24 til 48 timer etter blodmåltidets start. Hundens antistoffer følger med blodmåltidet til flåtten og hindrer bakterien fra å vandre fra flåttens tarm til spyttkjertlene.
Resultatet av dette er at flåtten ikke kan overføre sin infeksjon til hunden. Man kan faktisk si at det er flåtten som blir «vaksinert».

Forebygging er fortsatt svært viktig!

 

Det er fortsatt viktig å beskytte hunden mot flåttangrep. Flått kan være bærere av andre overførbare sykdommer og vaksinen beskytter kun mot borrelia. De fleste flåttmidlene som finnes på markedet beskytter også mot lopper. De finnes både som spot-on preparater og som halsbånd.

Ta kontakt med klinikken for informasjon om flåttbeskyttelse.

 

Akutt mage- og tarmbetennelse hund

Akutt sykdom med oppkast og/eller diaré er meget vanlig hos hunder. Det kalles også akutt gastroenteritt. Det kan være alt fra litt avføring til voldsom diaré, årsakene til sykdommen kan være mange. I blant er behandlingen enkel, andre ganger kan det kreves intensivbehandling.

Årsak

Mange hunder elsker å snuse rundt i skog og mark der de kan spise alt fra døde dyr til avføring. Mange ganger går det bra, men noen ganger blir det for mye og da blir tarmfloraen i ubalanse. Giftige planter, kjemikalier, visse medisiner, plutselig bytte til annet fôr, virus, bakterier og parasitter er andre grunner til at hunden kan bli syk.

Sykdommer i andre organ som lever, nyrer og bukspyttkjertel kan gi oppkast og diaré. Dette gjelder også om hunden har svulster i magesekken eller tarmen.

Symptomer

Oppkast og/eller diaré i varierende frekvens og mengde, av og til blandet med blod. Tegn på smerter i buken, feber, uro, nedsatt matlyst og påvirket allmenntilstand.

Behandling

Har man en valp som er yngre enn 6 måneder bør man alltid konsultere med en veterinær da valper kan bli dårlige svært fort. Man bør også være ekstra oppmerksom med eldre hunder. En hund som fortsatt er glad og pigg tross at den har diaré og kaster opp av og til kan man prøve å behandle hjemme.

Hvis hunden ikke kaster opp kan man gi den små porsjoner med mat. Til å begynne med kanskje litt kokt ris og kokt hvit fisk/kylling(uten krydder og skinn) eller fiskeboller. Et enkelt og bra alternativ kan være å kjøpe et ferdig diettfôr som virker balanserende for tarmen. De første dagene kan man gi fôret i små porsjoner (4-6 ganger eller mer) per dag slik at tarmen får bare litt å jobbe med om gangen. Om diareen opphører kan man i løpet av en uke gradvis senke antallet porsjoner til det normale. Deretter går man forsiktig over til hundens normale fôr ved at man blander det vanlige fôret i diettfôret og dag for dag øker man mengden vanlig fôr/minsker diettfôret slik at man på 5-7 dager har gått helt over til den vanlige dietten.

Kompletter gjerne fôret med et kosttilskudd som virker beroligende på tarmslimhinnen, for eksempel Zoolac. Den tilfører næring til cellene i tarmslimhinnen og stimulerer tilveksten av den normale tarmfloraen og tilfører nye bakterier.

Tilgang til friskt vann er viktig og kontroller at hunden drikker. Hvis hunden kaster opp bør man vente med mat til den har sluttet med det. Ofte kan et halvt til et døgns faste være hensiktsmessig. Under fasten er det meget viktig at hunden får i seg nok væske. Vann i små porsjoner (en teskje/spiseskje om gangen avhengig av hundens størrelse) fordelt ut over hele døgnet.  De sies at et omtrentlig mål på 0,5 dl vann per kilo kroppsvekt per døgn er minimumsbehovet. Er væsketapet stort (gjentatte ganger med oppkast og/eller kraftig diaré) kan væskebehovet øke enda mer.

Når hunden har sluttet å kaste opp kan man begynne å gi den mat i små porsjoner akkurat som det står om diaré over.

Når skal man kontakte veterinæren?

Den enkleste regelen er å ringe sin veterinær og be om råd. Kontakt veterinæren om:

-Hunden er medtatt, trøtt og slapp.

-Hunden har blod i oppkast/avføringen.

-Ingen forbedring med diareen tross 3-4 dagers behandling hjemme.

-Hunden fortsetter å kaste opp selv etter 12 timers faste (kontakt veterinæren tidligere om hunden kaster opp flere ganger i timen eller er medtatt og trøtt)

Drektighet og fødsel hos hund

Hunden går i gjennomsnitt drektig i 61-65 dager regnet fra første parringsdag.

Normalvariasjonen er stor, fra 57-70 dager. Mindre raser har ofte noe kortere drektighetstid enn større raser. Dersom det har gått 67 dager uten tegn til valping bør du kontakte veterinæren, som da vil vurdere om det er ndsvendig med en undersøkelse og eventuellt keisersnitt.

Er tispa drektig?

Vi kan ta blodprøve av tispa fra dag 30 for å bekrefte en drektighet. Valper kan sees på ultralyd når de er ca 3-4 uker drektige. For å telle antall valper er det best med røntgen, men da må tispa være minst 50 dager drektig for at valpene skal synes godt på bildet.

Normale forandringer på tispa i drektigheten.

Mange tisper blir roligere. Det er vanlig med luktfri utflod 3 uker etter parring. Dersom utfloden lukter eller tispa har redusert almentilstand bør hun undersøkes av veterinær. De fleste tisper har også viskøs utflod fra uke 5. Det er vanlig med noe kvalme og evt. oppkast 2-3 uker etter parring, enkelte har også dette rundt uke 5. Juret forstørres etter 2-3 uker. Melkeproduksjonen kommer først en uke før fødsel, men hos enkelte kommer den i gang under fødselen. De fleste tisper har noe melk i juret et par dager før fødsel.

Fødselen

Mål temperaturen på tispa minst 3-4 ganger  per dag den siste drektighetsuken. Temperaturen hopper opp og ned 0,5-1 grad den siste uken. Åpningsstadiet innledes med en temperatursenkning på ca 2 grader (ned til 37 grader på store raser og 36-37 grader på små raser). Temperaturen ligger lavt i 4-12 timer. Hos førstegangsvalpere kan den ligge lavt i opptil 36 timer.

Utdrivningsstadiet starter innen 12 timer etter at temperaturen har normalisert seg igjen.

Åpningsstadiet

De fleste tisper vil vise at noe er på gang (peser,urolige,skjelver, lager "rede"). Noen tisper blir selskapssyke, andre vil være for seg selv. Stadiet varer normalt i 4-12 timer, men hos førstegangsvalpere kan det pågå i opptil 36 timer. OBS: For at så langt åpnignsstadie skal være normalt, må temperaturen ligge lavt hele tiden.

Utdrivningsstadiet

Skal komme igang senest 12 timer etter at temperaturen er normalisert. Varer normalt i 3-12 timer avhengig av antall valper. Tispen presser aktivt med bukmusklene i ca 1/2 time, hviler i 1/2 time, deretter en ny periode med riaktivitet. Etter hvert går vannet og dette er et sikkert tegn på at tispa er inne i utdrivningsstadiet. Valpene fødes med noen minutter til 2-3 timers mellomrom (oftest 5-60 min) avhengig av antall valper og rienes intensitet. Om tispen har mange valper, bør de komme tett, ellers overskrides makstiden for en normal forløsning på 12 timer. Valpen fødes i den indre fosterhinnen, som tispa biter i stykker, og slikker den tørr. 60% av valpene fødes med frampart først, 40 % med bakpart først.

Etterbyrdsstadiet

Etterbyrden kommer som regel etter hver valp (innen 5 min). Noen ganger fødes flere valper uten etterbyrder, og så kommer flere etterbyrder samtidig.

Tispa kan ha utflod (først blodig, deretter gjennomsiktig) i 1-3 uker etter valping.

 

Når skal jeg ringe dyrlegen?

Hvis man mistenker at noe er galt, er det bedre å ringe en gang for mye, enn for lite. Her følger noen retningslinjer.

 

Dersom ingen valp har kommet, bør man undersøke tispa hvis:

- Det er mer enn 1 - 1 1/2 døgn siden temperaturfall, og temp. har steget til normalt nivå.

- Det kommer grønnsvarte flytninger uten at det kommer valp.

- Fostervannet gikk for mer enn 2-3 timer siden (fostervannet er som regel fargeløst, men kan ha en lys grønlig farge)

- Tispa har hatt uregelmessige/svake veer i 2-4 timer.

- Tispa har hatt sterke regelmeggie pressveer i mer enn 20-30 minutter.

- Det foreligger påkjent almentilstand.

 

Dersom det har kommet valper, men fødselen stopper opp, bør tispa undersøkes hvis:

- Fostervannet gikk for mer enn 2 timer siden

- Tispa har hatt uregelmessige/svake veer i mer enn 2-4 timer.

- Tispa har hatt sterke regelmessige pressveer i mer enn 20-30 minutter.

- Det er mer enn 4-5 timer siden siste valp kom, og det er flere valper igjen.

- Utpressingsstadiet har vart i mer enn 12 timer (kan vare inntil 24 timer ved store kull).

- Det foreligger påkjent almentilstand.

 

I etterbyrdsstadiet bør tispa undersøkes hvis:

- Ikke alle etterbyrdene har kommet 6-8 timer etter siste valp.

- Det er blødninger i fødselsveien

- Det foreligger illeluktende utflod fra fødselsveien

- Det foreligger påkjent almentilstand.

 

Avvenning av valper

Valpene kan begynne å spise fast føde ved 3-4 ukers alder. jo større kull, jo tidligere. Det er viktig at valpene tilbys et oppbløtt fôr av god kvalitet som er tilpasset dette formålet.

  

LYKKE TIL

 

 

 

 

Katt etter bedøvelse - info til eier

Her har vi laget et skriv med informasjon om katt etter bedøvelse:

 

 Katten din har blitt bedøvd i dag. Ved hjemsendelse er katten trøtt, men løfter litt på hodet og blunker. Bedøvelsen vil virke hele den samme dagen, og når katten kommer hjem vil den ligge mest rolig å sove, og kanskje ta seg en ustødig tur på gulvet. Hvis du blir bekymret for om den er for trøtt, kan du ta den lett på øyet, og se at den blunker. Den skal puste jevnt. Katten har ikke så god kontroll på urinveier og tarm, slik at den kan tisse og bæsje på seg. Det er derfor lurt å legge den på et sted der det ikke gjør noe om det skjer, f.eks på badet.

Dagen etter vil den virke ganske våken, men den vil fortsatt være påvirket av bedøvelsen. Det varierer hvor lang tid det tar før katten er helt våken igjen, noen virker trøtte i to dager etterpå

Når katten er bedøvd, mister den evnene til å regulere kroppstemperaturen. Derfor har den ligget på varmepute hos oss.

Når den kommer hjem:

Legg katten på et lunt og rolig sted, gjerne på et teppe oppå varmekabler. La katten ligge i fred, selv den snilleste katt kan bli aggressiv i en oppvåkningsfase. Tenk særlig på dette i forhold til små barn.

Hold katten inne hele dagen etter bedøvelsen.

Vann kan gis når katten er skikkelig våken. Mat kan gis dagen etter, med mindre katten virker veldig sulten når den våkner. Vær sammen med katten de første gangene den spiser og drikker, for å se at den klarer det greit. De første porsjonene skal være små.

 

Hvis du har spørsmål, ring klinikken på tlf 69176911

 

 

MVH

Halden Dyreklinikk.

Åpningstider sommer 2017

Sommertider gjelder fra og med mandag 03.juli til og med fredag 28.juli

MANDAG-TORSDAG: 09.00-17.00

FREDAG. 09.00-16.00

Telefonen er betjent fra 08.00

VI ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD SOMMER

For akutthjelp utenom åpningstid: ring til klinikkens telefon 69 17 69 11, så blir du henvist til vakthavende veterinær.

 

Utenlandsreise med hund og katt

NB: NYE REGLER FRA 1. JAN 2017


Dette du gjøre ved reise med hund/katt fra EU/EFTA området til Norge.

Alle dyr skal ha veterinærsertifikat eller EU-pass.

Alle dyr som skal inn i Norge, må ha et veterinærsertifikat eller et EU-pass. (EU-pass får man bare i EØS/EU-land).

Pass skal være forhåndstrykt. Det skal også være trykt nummer på forsiden av passet. Mattilsynet godtar også stemplede pass, men numrene i passet må være lesbare. Hvis det oppstår tvil om at passet er ekte ved grensepassering, vil dyret kunne bli satt i isolat til dyrets eier kan dokumentere at passet er gyldig.         

Pass får du hos veterinæren.

Både pass og veterinærsertifikat skal inneholde navnet til dyrets eier og informasjon om identitetsmerking, behandling mot bendelorm, rabiesvaksine og evt. blodprøvekontroll av rabiesvaksine der det er aktuelt.

 

Alle dyr skal være vaksinert mot rabies minst 21 dager før de kommer til Norge.

Det er forbudt å ta med hunder og katter inn i Norge som ikke er vaksiner mot rabies (unntatt fra Sverige)

 Vaksineringen må gjøres av veterinær.

Ved førstegangs vaksinering regnes rabiesvaksinasjonen som gyldig først 21 dager etter at vaksinasjonen er utført

Regelverket krever kun en rabiesvaksine, men dersom dyret skal reise til høyrisikoområder anbefales to grunnvaksineringer med ca. fire ukers mellomrom (EU og listeførte tredjeland regnes normalt ikke som høyrisiko områder, bortsett fra de delene av EU som grenser opp mot Russland, Hviterussland og Ukraina).

Det skal dokumenteres i veterinærattesten eller EU-passet at dyret er vaksinert.

 

 Alle dyr skal ha identitetsmerking.

Alle dyr som kommer inn til Norge skal være identitetsmerket. For dyr som blir merket etter 3. juli 2011 er det bare mikrochip som er gyldig som identitetsmerking. Mikrochip får du hos veterinæren.

For dyr som har blitt merket før 3. juli 2011 er det tiltatt med tatovering, men bare hvis denne er lett å lese.

Dyret skal være identitetsmerket før eller samtidig som det får rabiesvaksine.

Identitetsnummeret skal være oppgitt i passet og alle originale dokumenter.

 

 

 

Alle hunder som kommer til Norge skal være behandlet mot revens dvergbendelorm

 Alle hunder som har vært i utlandet (med unntak av dyr som kommer direkte fra Finland, Storbritannia, Irland og Malta) og som tas over grensen til Norge skal være behandlet mot revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis).

Denne bendelormen er ufarlig for hunder og katter og andre rovdyr, men kan forårsake svært alvorlig sykdom hos mennesker. Hundeeiere må få dyret behandlet hos veterinær 24-120 timer før retur til Norge.

Fra 1. januar 2017 endres krav til behandling av hunder som skal være med på utenlandsreiser. Det er ikke lenger mulig å engangsbehandle hunder mot revens dvergbendelorm i Norge før korte turer til utlandet.

Revens dvergbendelorm er påvist i Sverige. Parasitten ble for første gang påvist i Sverige på rev i desember 2010. Den er hittil ikke påvist på det norske fastland, men er påvist på Svalbard. Mennesker kan smittes, enten ved direkte kontakt med hund eller ved inntak av for eksempel sopp og bær fra områder der parasitten finnes. Mennesker som smittes kan i verste fall utvikle svært alvorlig og livstruende sykdom. For å hindre at parasitten spres til Norge, er det et krav at alle hunder som har vært i utlandet skal behandles.

 

Hva må du gjøre ved innførsel av hund?

  • Behandlingen skal gjøres av veterinær.

  • Hver behandling skal dokumenteres av veterinæren i hundens pass.

  • Behandlingen skal være gjennomført i tidsrommet mellom 120 timer og 24 timer før innreise til Norge. Det aller beste er at behandlingen skjer 24 timer før innførsel. Behandling må utføres i landet dyret kommer reisende fra. Den kan ikke behandles i Norge før utreise innenfor 120 timer før retur til Norge. Hvis hunden er behandlet mer enn 24 timer før innførsel og hunden etter det har oppholdt seg i skog og mark, der smittefaren er størst, anbefaler Mattilsynet at hunden får en ekstra behandling etter at den er tilbake i Norge.

  • Som alternativ til behandling 24-120 timer før innreise til Norge fra EU, kan hunder gjennomgå et behandlingsopplegg som innebærer at de behandles mot bendelorm minst to ganger med minimum én dag og maksimum 28 dagers mellomrom. Dette kan gjennomføres hos veterinær i Norge før utreise, eller hos veterinær i utlandet. Dette er ikke mulig for hunder som kommer fra land utenfor EU/EØS (tredjestater). Behandlingene skal gjennomføres som to adskilte behandlinger og skal derfor være utført på to adskilte datoer. Deretter behandles de minst hver 28. dag. Behandlingene må være bekreftet av veterinær i hundens kjæledyrpass. Et slikt behandlingsopplegg må alltid avsluttes med en siste behandling hos veterinær etter siste utenlandstur.

Behandling med 28 dagers intervall vil være aktuelt for de som for eksempel har hytte eller feriehus i Sverige, eller av andre grunner foretar jevnlige reiser over grensen med hund. Hvis du senere vil avslutte slik jevnlig behandling, er det viktig at dyret behandles en siste gang etter siste innførsel til Norge. Denne siste behandlingen må da skje hos veterinær i løpet av de siste 28 dagene etter foregående behandling. Denne behandlingen kan ikke eier utføre selv, da den må dokumenteres i kjæledyrpasset

 

Regelverk

For fullstendig regelverk og oppdateringer, se www.mattilsynet.no

Link til Mattilsynets reiseveileder: Slik reiser du med kjæledyret ditt

 

Dette BØR du gjøre ved reise med hund/katt fra EU/EFTA området til Norge/Sverige

 

Om ditt dyr går på faste medisiner, husk å ta med nok medisiner i originalforpakning. Skulle det bli for lite medisiner under tiden Dere er på ferie, er det lettere å finne lik medisin hvis originalforpakningen er med.

Leptospirose er en sykdom som forekommer i Mellom og Syd-Europa. Vi anbefaler at hunder som reiser til Danmark eller lenger syd vaksineres mot leptospirose. De bør vaksineres 2 ganger med 3-4 ukers mellomrom. Årlig revaksinering.  

Ved reise til område med mye flått anbefaler vi bruk av flåttbeskyttende middel. Slike midler kan du få hos oss ved henvendelse. Flått kan overføre bakterier og virus som kan gi alvorlig sykdom, bl.a. hjernehinnebetennelse.

I øvrige Europa inklusive Syd-Sverige og Danmark er det vanlig med hunde- og kattelopper. I Norge har det frem til de siste årene vært uvanlig med hunde- og kattelopper. Loppene lever i pelsen og i omgivelsene til hund og katt. Får man først lopper i huset kan det være vanskelig å bli kvitt dem. Vi anbefaler derfor alle som reiser sørover med hund og katt å bruke loppemiddel. Loppemiddel kan du få kjøpt hos oss. Disse midlene beskytter også mot sandfluer som kan overføre Leishmania og en spesiell mygg som kan overføre tropisk hjerteorm til hund.

I Danmark og de fleste andre land i Europa (og på Koster i Sverige)har man de siste årene påvist mange tilfeller av fransk hjerteorm. Denne hjerteormen finnes i områder med mye nakensnegler. Smittede hunder får ofte luftveissymptomer, men mange andre diffuse symptomer også forkommer. Dersom hunden ikke har fått forebyggende behandling mot denne parasitten anbefales det at du ca 30 dager etter hjemkomst leverer en avføringsprøve til oss som vi undersøker med tanke på fransk hjerteorm. Avføringsprøve samles opp over 3 dager. Vi trenger kun 4-5 teskjeer.

 

Praktisk utførelse

Advocate:

Gir forebyggende beskyttelse mot fransk hjerteorm, tropisk hjerteorm.

Behandling skal starte før avreise, gis månedlig under utenlandsoppholdet og ikke avsluttes før en måned etter tilbakekomst.

Fungerer også delvis som en ormekur, tar rundorm.

 

Bayvantic/Scalibor/Expot:

Frastøtende og drepende effekt mot flått, mygg, fluer og lopper, forbygger også mot sykdommer som disse kan overføre, bl.a. borreliose, anaplasma, leishmaniose.

Fordi den har ulik beskyttelseslengde mot de ulike artene, anbefales det å bruke Bayvantic med to ukers mellomrom under utenlandsoppholdet.

Exspot hver 4.uke. Ved påføring av spot-on-løsninger, gi først Advocate og deretter Bayvantic/Exspot/Scalibor etter 48 timer.

 

Droncit:

Behandling mot «revens dvergbendelorm» (Echinococcus multilocularis) skal utføres før hjemreise (se over).

 

 

Skal du til Syd-Europa er det lurt å ta kontakt med lokal veterinær og forhøre seg om sykdommer som finnes i området du skal til.

 

 

GOD TUR!!

 

Aktuelle sykdommer og parasitter som hunden kan smittes med ved reise til Europa: Fransk hjerteorm, Tropisk hjerteorm, revens dverbendelorm, leishmania, leptospirose, rabies.

Dette er ikke en fullstendig liste.

For mer info om disse sykdommene, og gjeldende regelverk, se www.mattilsynet.no og www.vetinst.no

Gode råd ved anskaffelse av valp eller kattunge

En ny valp eller kattunge i huset er spennende og morsomt, og det er mange ting å tenke på når man anskaffer et dyr.                                                                                                                                                                                ,  Denne artikkelen oppsummerer noe av det som vi på dyreklinikken synes er viktig når du skal anskaffe hund eller katt.

VALP

  • Kjøp hund fra seriøse selgere. Det blir smuglet inn mange hunder til Norge hvert år. Dersom det ikke følger skikkelig dokumentasjon med valpen på at den innfrir kravene som stilles ved innføring til Norge, kan man risikere at den tar med seg smittsom sykdom. Det kan smitte både dyr og mennesker.
  • Sørg for å ID-merke hunden din hvis det ikke er gjort hos oppdretter. Det innebærere at vi setter en liten chip under huden på hunden. Dersom hunden skulle bli borte fra deg, kan vi enkelt finne ut hvem som eier den ved å lese av chippen.
  • Det anbefales at hunder i Norge vaksineres mot parvo, valpesyke, kennelhoste og smittsom leverbetennelse. Det er noe ulik rutine på når dette gjøres. Ofte er valpen vaksinert en gang hos oppdretter, da kan den få en «påfyllsvaksine» 4 uker etter den første.
  • Det anbefales at valper rutinemessig får behandling mot spolorm. Anbefalt rutine fra legemiddelverket er å behandle valpene 2,4,6,8 og 12 uker etter fødsel, igjen ved 6 måneders alder og 1 år. Dette kan fås på resept hos dyrlegen.
  • Det er lurt å venne hunden til å få klippe klørne. Se denne artikkelen for mer info: http://www.haldendyreklinikk.net/siste-artikler/101-generell-informasjon/222-kloklipp
  • Valper skifter ut melketennene med permanente tenner mellom 3 og 6 måneders alder.
  • Tannstell: det er lurt å ta godt vare på hundens tenner, de er utsatt for å få tannstein. Det beste tannstellet er å pusse hundens tenner en gang daglig. Det finnes mange ulike tannbørster til hunder, det går også helt fint å bruke en til mennesker. Det finnes egne tannkremer til hunder som de synes smaker godt. I tillegg virker tørrfôret «slipende» på tennene. Det finnes også mange ulike tyggebein som bremser utvilingen av tannstein.
  • Det er viktig å gi valpen et godt valpefôr som er tilpasset den valpen du har. Særlig viktig er det at valper fra store raser får fôr tilpasset sin størrelse. Valpefôr er spesialtilpasset for hunder i vekst.
  • Det er lurt å forsikre valpen din. Skulle ulykken være ute, og den trenger behandling mot skade eller sykdom, vil en hundeforsikring dekke mye av utgiftene. Vi anbefaler at forsikringen dekker minst 20.000 - 30.000 kroner i årlige utgifter. Ved noen arvelige sykdommer kreves det at hunden er forsikret før den er 4 måneder gammel, så ikke vent med å kjøpe forsikring. De aller fleste forsikringsselskaper tilbyr hundeforsikring, og Agria er et eget selskap kun for dyreforsikringer. Så ønsker vi deg og valpen din velkommen til Halden Dyreklinikk. Dere er velkomne hvis dere vil komme innom bare for å bli kjent. Da kan det være lurt å ta med litt godbiter som valpen kan få, slik at det blir en bra opplevelse og at det er moro å komme til oss. 

 

KATTUNGE

  •  Kattunger bør ikke flytte fra kattemor før de er 12 uker gamle.
  • Det anbefales at kattunger rutinemessig får behandling mot spolorm ved 2,4,6,8 og 12 ukers alder, igjen ved 6 måneders alder og 1 år.Dette kan fås på resept hos dyrlegen.
  • Det anbefales å ID-merke katten dersom det ikke er gjort hos selger. Det innebærere at vi setter en liten chip under huden på katten. Dersom katten skulle bli borte fra deg, kan vi enkelt finne ut hvem som eier den ved å lese av chippen.
  • Katter bør vaksineres mor kattepest og katteinfluensa. Dette gjøres vanligvis ved 12 og 16 ukers alder, deretter årlig.
  • Vi anbefaler å kastrere katten din. Det kan gjøres fra ca 6 måneders alder.
  • Det er viktig å gi kattungen et fôr som er tilpasset katter i vekst.
  • Det er lurt å forsikre katten. Dersom den skulle bli utsatt for skade eller sykdom og trenger behandling, vil forsikringen dekke mye av utgiftene til utredning og behandling. . De aller fleste forsikringsselskaper tilbyr forsikring til katt, og Agria er et eget selskap kun for dyreforsikringer.

 

Så ønsker vi deg mye moro og kos med ditt nye kjæledyr. Er det noe du lurer på, er det bare å komme innom eller ringe oss på Halden Dyreklinikk.

Reise med hund fra Sverige til Norge

NB: NYE REGLER FRA 1. JAN 2017

Alle hunder som har vært i utlandet (med unntak av dyr som kommer direkte fra Finland, Storbritannia, Irland og Malta) og som tas over grensen til Norge skal være behandlet mot revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis).

Denne bendelormen er ufarlig for hunder og katter og andre rovdyr, men kan forårsake svært alvorlig sykdom hos mennesker. Hundeeiere må få dyret behandlet hos veterinær 24-120 timer før retur til Norge.

Fra 1. januar 2017 endres krav til behandling av hunder som skal være med på utenlandsreiser. Det er ikke lenger mulig å engangsbehandle hunder mot revens dvergbendelorm i Norge før korte turer til utlandet.

Revens dvergbendelorm er påvist i Sverige. Parasitten ble for første gang påvist i Sverige på rev i desember 2010. Den er hittil ikke påvist på det norske fastland, men er påvist på Svalbard. Mennesker kan smittes, enten ved direkte kontakt med hund eller ved inntak av for eksempel sopp og bær fra områder der parasitten finnes. Mennesker som smittes kan i verste fall utvikle svært alvorlig og livstruende sykdom. For å hindre at parasitten spres til Norge, er det et krav at alle hunder som har vært i utlandet skal behandles.

Slik reiser du med kjæledyret ditt

 

Hva må du gjøre ved innførsel av hund?

  • Behandlingen skal gjøres av veterinær.

  • Hver behandling skal dokumenteres av veterinæren i hundens pass.

  • Behandlingen skal være gjennomført i tidsrommet mellom 120 timer og 24 timer før innreise til Norge. Det aller beste er at behandlingen skjer 24 timer før innførsel. Behandling må utføres i landet dyret kommer reisende fra. Den kan ikke behandles i Norge før utreise innenfor 120 timer før retur til Norge. Hvis hunden er behandlet mer enn 24 timer før innførsel og hunden etter det har oppholdt seg i skog og mark, der smittefaren er størst, anbefaler Mattilsynet at hunden får en ekstra behandling etter at den er tilbake i Norge.

  • Som alternativ til behandling 24-120 timer før innreise til Norge fra EU, kan hunder gjennomgå et behandlingsopplegg som innebærer at de behandles mot bendelorm minst to ganger med minimum én dag og maksimum 28 dagers mellomrom. Dette kan gjennomføres hos veterinær i Norge før utreise, eller hos veterinær i utlandet. Dette er ikke mulig for hunder som kommer fra land utenfor EU/EØS (tredjestater). Behandlingene skal gjennomføres som to adskilte behandlinger og skal derfor være utført på to adskilte datoer. Deretter behandles de minst hver 28. dag. Behandlingene må være bekreftet av veterinær i hundens kjæledyrpass. Et slikt behandlingsopplegg må alltid avsluttes med en siste behandling hos veterinær etter siste utenlandstur.

Behandling med 28 dagers intervall vil være aktuelt for de som for eksempel har hytte eller feriehus i Sverige, eller av andre grunner foretar jevnlige reiser over grensen med hund. Hvis du senere vil avslutte slik jevnlig behandling, er det viktig at dyret behandles en siste gang etter siste innførsel til Norge. Denne siste behandlingen må da skje hos veterinær i løpet av de siste 28 dagene etter foregående behandling. Denne behandlingen kan ikke eier utføre selv, da den må dokumenteres i kjæledyrpasset.

Krav om resept for legemiddel mot revens dvergbendelorm

For eksempel Droncit®-tabletter til behandling mot revens dvergbendelorm kan ikke kjøpes reseptfritt på apotek. Droncit® inneholder praziquantel som virker mot denne parasitten.

Om behandlingen

Riktig dosering for hund er 5 mg praziquantel /kg kroppsvekt, det vil si en 50 mg tablett per 10 kg kroppsvekt (Droncit®).

Når du behandler hund dreper du selve parasitten, men ikke parasittens egg. Smittefarlige egg kan skilles ut via avføring 24 timer etter behandlingen. For å hindre at de spres, bør du derfor plukke opp avføringen og kaste den i husholdningsavfallet.

Hvorfor skal behandlingen skje til bestemte tider?

Hunder kan bli smittet når de spiser gnagere. Når du behandler hund, vil det virksomme stoffet i preparatet drepe alle utviklingsstadier av parasitten med unntak av egg. Det er viktig å behandle dyrene så nært opp til 24-timers fristen før innreise til Norge som mulig. Dess nærmere innførselstidspunktet behandlingen skjer, dess mindre er muligheten for at dyrene får i seg ny smitte.

Når hunder får i seg smitte med revens dvergbendelorm, vil parasittene bli kjønnsmodne i løpet av 28 dager. Kjønnsmodne parasitter skiller ut egg som andre dyr og mennesker kan få i seg og smittes av. Dersom du behandler hunden med maksimum 28 dagers mellomrom, vil det ikke kunne utvikles kjønnsmodne parasitter som kan smitte videre.

Hva skal du gjøre ved grensepassering?

Dersom dyret er behandlet hos veterinær, og all dokumentasjon foreligger, samt det ikke er andre toll- eller kontrollmessige forhold, kan grønn sone benyttes ved grensepassering langs vei. I andre tilfeller skal dyreeier gå på rødt.

Hva oppnår vi?

Mattilsynets mål er å hindre sykdom og å redusere risikoen for at vi får revens dvergbendelorm til Norge. Det er selvsagt vanskelig å unngå at en parasitt som har sin livssyklus i naturen sprer seg, men vanligvis spres smitten langsomt i naturen fordi rev og smågnagere sjelden vandrer over lange strekninger.

Kilde: www.mattilsynet.no 

 

 

ØNSKER DU Å BESKYTTE HUNDEN DIN MOT FRANSK HJERTEORM??

Hjerteorm er parasitter som lever i vertsdyrets hjertekammer. Det finnes flere typer hjerteorm. Fransk hjerteorm (Angiostrongylus vasorum) er nå blitt påvist hos enkelte hunder i Sverige bl.a. på Koster. Ormen har rev og hund som hovedvert og snegler som mellomvert. Hunden får i seg parasitten ved å spise infiserte snegler, eller snegleslim med larver fra gresset. Ormene kan bli 10-14 mm lange. Symptomer kan være hoste, nedsatt matlyst, vekttap, nedsatt utholdenhet og oppkast. En infeksjon kan gi lungebetennelse og blodpropp i hjerte og lunger.

Før utreise til land hvor hjerteorm finnes anbefales forebyggende behandling. Dette kan gjøres ved å gi en tablett en gang månedlig. Hvis du ønsker å gjøre det samtidig med behandling mot dvergbendelorm, gi oss beskjed. Da får hunden en tablett som både forebygger mor dvergbendelorm og fransk hjerteorm

 

Les mer om fransk hjerteorm på www.vetinst.no

JUBILEUMSKAMPANJE: ID-merking hund og katt.

 

Les mer: JUBILEUMSKAMPANJE: ID-merking hund og katt.

Huggormbitt hos hund og katt

Nå nærmer våren seg, og med varmen vil også Norges eneste giftige slange, våkne opp fra vinterdvalen. Huggormen liker seg godt der det er varmt og solrikt, f.eks i lyng med bare fjellflekker imellom, steiner og oppvarmet asfalt. Den trives ikke på fuktige steder, men må ha tilgang til vann i nærheten. På nordlige breddegrader, som for eksempel i Skandinavia, er hoggormen mest aktiv om dagen, eventuelt morgen eller kveld.

Hoggormen er ikke aggressiv, men dersom man kommer for nær den og den ikke har mulighet til å flykte, kan den bite. Ca 30 % av huggormbitt er såkalte tørrbitt, dvs at de ikke inneholder gift. Dersom det er gift i bittet, vil symptomene gjerne viser seg i løpet av 1-2 timer.

Bitt hos hund og katt

Hunder blir som regel bitt i et frambein eller i hodet/snuten. Katter blir som regel bitt i et bein. Vanlige symptomer er at bittstedet hovner opp, dyret blir slapt og utilpass. Alvorlig forgiftning med fare for sjokkutvikling og død forekommer, men er heldigvis uvanlig. Giften kan også gi skader på hjerte- og karsystem og nyrer. Det er viktig å følge opp og overvåke for disse skadene. 

Dersom du som hundeeier opplever at hunden din blir bitt på tur er det viktig at hunden får veterinærhjelp så snart som mulig. Ring gjerne klinikken og gi beskjed at du er på vei. Bruk av kortisontablett som "førstehjelp" til huggormbitte hunder er omdiskutert, da man ikke vet sikkert om det har en positiv effekt. Dersom man har lang reisevei til veterinær, kan det være aktuelt å gi kortisontablett.

Det er svært viktig å holde hunden så rolig som mulig etter den har blitt bitt. Bær hunden til bilen, eller gå langsomt i bånd. La bittstedet være i fred (ikke klem, skjær eller sug i bittet).

Når hunden eller katten kommer til klinikken, vil den undersøkes og behandlingen avhenger av alvorlighetsgrad. Dyret legges på intravenøs væskebehandling og ved alvorlige symptomer gis dyret en motgift. Heldigvis klarer de aller fleste dyr seg helt fint etter behandlingen, og senskader er sjeldne.

Nyt våren i skog og mark, men dersom uhellet er ute, ta kontakt med klinikken så fort som mulig.                                                                                                                                         Hold dyret mest mulig i ro, det bør helst bæres, eller gå sakte i bånd.

 

 

KLOKLIPP

 

Alle våre kjæledyr kan ha behov for kloklipp en gang imellom. Dyrets behov for kloklipp varierer mellom de ulike artene og er veldig individuelt med tanke på vekst og slitasje.


Ta deg god tid

Mange dyr blir stresset når klørne skal klippes og mange eiere er redd for å klippe feil. Det er derfor lurt å trene på dette. Det er viktig å ta seg god tid, og å være rolig selv. Ros med noe du vet ditt kjæledyr setter pris på når det går bra.

Mindre dyr som kanin og gnagere kan være enklere å klippe om du får hjelp av noen til å holde. Hunder kan man klippe når de står, eller lære de til å ligge på siden. Gjør det som fungerer for dere.

Vær forberedt

Bruk en skarp klosaks når du klipper klørne. Pass på at poten er holdt på en sikker måte, men uten å klemme tærne sammen. Det er ubehagelig og kan få dyret til å trekke til seg poten. Unngå å klippe inn i nerven hvor det også er blodkar. Skulle du være uheldig å klippe for langt inn, så ikke fortvil. Det finnes pulver å få kjøpt som stopper blødningen raskt. Ha dette tilgjengelig før du begynner.

På hvite klør ser man lett skillet mellom klokapselen og den rosa delen hvor nerven er. Den kan være litt vanskelig å se på sorte klør. En annen måte å avgjøre hvor langt man kan klippe, er stedet hvor kloen begynner å få en bøy (se figur). Det kan også være lurt å klippe litt etter litt, istedenfor å klippe en stor bit. Ikke klipp helt inn til nerven, la det være ca. 1-2 mm igjen. 

 

Katter trenger som regel ikke å klippe klørne, da de trenger klørne ved klatring i trær og i situasjoner der de må forsvare seg. Dersom du har en innekatt, eller katten din ikke er flink til å kvesse klørne selv, kan den likevel ha behov for kloklipp.

Vi anbefaler

Det er lurt at du som eier tar en jevnlig kontroll av poter og klør. Se over at alt er som det skal være. Gjør dyret vant til håndtering av potene, det vil gjøre kloklippen mye enklere.

Dersom du har spørsmål, eller ønsker at vi skal vise deg hvordan du kan klippe klørne på ditt kjæledyr, ta kontakt med klinikken. Vi tilbyr også regelmessig kloklipp dersom det er ønskelig.

 Lykke til!

Kilder:
http://handbok.alternativ.nu/Djur/Arbetshundar/H%C3%A4lsa,_sk%C3%B6tsel_och_foder
Aspinall, Victoria. The Complete Textbook of Veterinary Nursing, 2nd Edition. Butterworth-heinemann, 2011.

Fransk hjerteorm

ØNSKER DU Å BESKYTTE HUNDEN DIN MOT FRANSK HJERTEORM??

Hjerteorm er parasitter som lever i vertsdyrets hjertekammer. Det finnes flere typer hjerteorm. Fransk hjerteorm (Angiostrongylus vasorum) er nå blitt påvist hos enkelte hunder i Sverige bl.a. på Koster. Ormen har rev og hund som hovedvert og snegler som mellomvert. Hunden får i seg parasitten ved å spise infiserte snegler, eller snegleslim med larver fra gresset. Ormene kan bli 10-14 mm lange. Symptomer kan være hoste, nedsatt matlyst, vekttap, nedsatt utholdenhet og oppkast. En infeksjon kan gi lungebetennelse og blodpropp i hjerte og lunger.

 Før utreise til land hvor hjerteorm finnes anbefales forebyggende behandling. Det gjøres ved å dryppe et parasittmiddel i hundens nakke hver 4.uke.

VI TILBYR Å GJØRE DETTE SAMTIDIG MED BEHANDLING MOT REVENS DVERGBENDELORM DERSOM HUNDEN REISER TIL SVERIGE. DA KAN HUNDEN FÅ FOREBYGGENDE BEHANDLING MOT FRANSK HJERTEORM SAMTIDIG SOM DERE ER INNOM KLINIKKEN FOR BENDELORMBEHANDLING. GI BEKSJED OM DU ØNSKER DETTE NESTE GANG DU ER INNOM

Alternativt kan vi skrive ut en resept slik at du kan hente middelet på apoteket og behandle selv hjemme.

Les mer om fransk hjerteorm på www.vetinst.no

 

Bruk refleks, vær synlig i mørket

Selv om kveldene nå blir lysere for hver dag er det fortsatt mange timer med mørke.  Vær derfor nøye med å bruke refleks på hunden din og deg selv når dere er ute på tur. Det kan være lurt å i tillegg feste et lys i halsbåndet, noe som vil synes fra lengre avstander.

Skulle du være uheldig å komme bort fra hunden på tur, er sjansen mye mindre for at den blir påkjørt dersom den har på seg refleks. Du vil også lettere kunne finne den igjen dersom den har et lys som blinker. 

Vi ønsker alle to og firbente en god tur!!

Stilling ledig

Dyrepleier, sykepleier eller klinikkassistent ønskes til ett års vikariat i 100% stilling, med mulighet til fast ansettelse.

Tiltredelse i juni/juli. Søknad sendes på mail innen 15. mai.

Halden Dyreklinikk er en velutstyrt klinikk hvor 4 veterinærer og 4 dyrepleiere/assistenter har sin arbeidsplass.

Søknadsfrist

15.05.2015

Overvekt og slanking hos hund og katt (2)

Som menneske, så hund… Våre kjære firbeinte lider av akkurat de samme livsstil-sykdommene som oss, -omtrent 20-30 % av norske hunder og opptil 40 % av kattene er overvektige!

Fedme er et alvorlig helseproblem. Fete hunder og katter har større risiko ved kirurgiske inngrep, er mer utsatt for skader og har mer belastning av hjerte, lunger, lever, nyrer og ledd. Overvekt kan gjøre ledd med artrose verre, føre til puste-problemer i varmt vær og under aktivitet, føre til diabetes, - og gir generelt dårligere livskvalitet hos våre kjære firbeinte.

Årsaker til overvekt

Dyr blir fete av de samme årsaker som oss, regnestykket er ganske enkelt: Mer energi (MAT) enn det som forbrukes (MOSJON) spares som fett (= overskuddsenergi). Vi gir for mye mat og godbiter, og klarer ikke å motstå de bedende hundeøyne som gjør oss myke som smør.

Nå er det også noen faktorer som medvirker til overvekt. Hormonelle forandringer etter sterilisering og kastrering og sykdommer som lavt stoffskifte (hypothyreose), kan gjøre at kiloene lettere kommer på. Dyr med smerter i muskler og skjelett vil ofte også bevege seg mindre og lett kunne gå opp i vekt. Med alderen vil aktivitetsnivået og forbrenningen også gå ned, og gjøre det at vekta lettere går opp.

Vær dessuten oppmerksom på at noen raser er disponert for overvekt, - som for eksempel labrador, cocker spaniel, dachs og beagle.

Hvordan kjenne igjen overvekt?

Dersom hunden/katten veier mer enn 15 % over idealvekta snakker vi om overvekt og fedme. Kjenn på ribbeina: På en normalvektig hund skal du lett kunne kjenne ribbeina, - det skal ikke være mye fett mellom dem og hendene dine. Dersom du kjenner et godt lag med fett, eller ikke kjenner de i det hele tatt er hunden/katten overvektig. Se også på midjen, en hund/katt som er i normalt hold skal ha en fin ”innsving” bak ribbeina. Trøtthet, pesing og motvillighet til å røre på seg følger også med overvekt.

 Hvordan slanker vi?

Å lykkes med slanking krever disiplin hos alle familiemedlemmer. EN person i familien bør stå ansvarlig for fôringen, men ALLE kan være med å mosjonere. Vær også standhaftig, - overvekten kom ikke over natta, - og vil heller ikke forsvinne over natta… Men med et opplegg tilpasset din hund/katt, vil dere komme i mål! Det er to hovedting vi må ta tak i:

  • Fôring (+ godbiter)
  • Aktivitet

Samtidig må vi være oppmerksom på at det kan være underliggende årsaker til overvekten, og slankingen bør starte med en helsesjekk hos dyrlegen.

Fôring

Ved slanking gir vi en bestemt mengde kvalitetstørrfôr beregnet på slanking. Dette er medisinsk fôr med veldig lite kaloriinnhold (IKKE det samme som light-fôr som er beregnet på å holde vekta). Kutt ut energirike godbiter eller små ”mellom-måltider”. Det finnes lav-kalori godbiter som kan brukes ved behov. Noen hunder liker også å tygge på grønnsaker, - som for eksempel gulrøtter. Dette er ”snacks” uten for mye energi. Det er viktig å kontrollveie underveis og justere fôrmengde etter hvert som slankingen skrider frem. Dette i kombinasjon med regelmessig mosjon sikrer en trygg vektreduksjon uten tap av muskelmasse.

Fun-facts

1 kjeks til en 10-kilos hund tisvarer det samme i kalorier som 1 hamburger eller 1 sjokoladeplate for et menneske.

25 gram ost itl en 5-kilos katt tilsvarer det samme i kalorier som 3,5 hamburger eller 5,3 sjokoladeplater for et menneske. 

 Mange dyr får for mye mat fordi vi synes synd på dem og tror at de er sultne \\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\"hele tiden fordi de tigger. Men i de fleste tilfeller er det adferd, og ikke sult som er årsaken til tigging. Hunder ber oft om oppmerksomhet, ikke bare fordi de er sultne. lek og aktivitet sammen med hunden gir den belønning og glede. 

Hund:

Hunden er et flokkdyr, og i flokken spiser alle det som lederen spiser. Våre hunder har også disse instinktene, og det er derfor noe unaturlig for dem å spise noe annet, og dette må for noen læres. Hunden har mye mindre smaksløker enn oss, men derimot en kraftigere luktesans. Maten vi spiser lukter ofte kraftigere enn hundematen, og er dermed mer fristende.

Katt:  

I det vill spiser katten minimum 10 mindre måltider i løpet av dagen. Kattens adferd i forhold til spising, kan inndeles i to faser; an apetittvekkende fase, og en konsumerende fase. Den apetittvekkende fase inkluderer å jakte, fange og drepe byttet. Den konsumerende fase involverer spising av byttet. For de fleste av våre tamkatter, har den apetittvekkende fasen blitt redusert til å tigge og lete etter mat, og den konsumerende fasen er redusert til å knaske tørrfôr eller sluke våtfôr. Derfor kan det være lurt å dele opp maten til katten i flerre småmåltiden gjennom dagen, og aldri belønne når den tigger.

 

Fôring i valpestadiet er viktig for å forebygge vektproblemer senere i livet. Gir vi valpen for mye mat, øker risikoen for at hunden senere kommer til å bli overvektig. Dette er fordi det da dannes flere fettceller i valpestadiet enn det som er ideelt.

 

Aktivitet

Mosjon er viktig for å gå ned i vekt. Lek er bra mosjon både for hund og katt. Gå turer regelmessig, og hold dere i aktivitet. For en kraftig overvektig hund skal man ta noen forholdsregler ved igangsetting av et treningsprogram. En sjekk hos dyrlegen vil avdekke den generelle helsetilstanden, og gi et grunnlag for å sette opp et program som ikke vil være en belastning for hjerte og lunger eller gi smerte i muskler og ledd. Korte økter med moderat aktivitet er en god måte å starte på for disse. Det kan være en liten tur rundt kvartalet, en daglig lydighetstreningsøkt eller for eksempel å bli med på en regelmessig hundetrening i hundeklubben. Etter hvert kan intensiteten i aktiviteten økes. En god ”bivirkning” er at man også kommer i form selv!

 Treningstips til hunder:

  • Ta med deg hunden på alle småturer (posten, søppel osv.) i tillegg til vanlige turer.
  • Kast ball eller leke (ALDRI trepinner)
  • Gjemsel, med enten deg eller fôret
  • Svømming eller gå i vann, spesielt de med ledd- eller ryggproblemer
  • Innlem hundens avlsegenskaper, jakting, gjeting, apportering osv.

 Treningstips til katter:

 

  • Ta med katten på tur i sele, lek mye
  • Sett fôret på plass slik at katten må bevege på seg for å komme til den, eller gjem den og la
  • katten lete.
  • La katten jakte på lyset fra lommelykt med hvitt lys (IKKE bruk laser). Pass på at katten får
  • belønning, da lyset ikke er noe de fysisk kan fange.

 

 Leddproblemer og overvekt

Leddproblemer og overvekt henger ofte sammen. Overvekt gir større belastning på ledd og ligamenter, og disponerer for skader—som for eksempel korsbåndskade. Vondt i leddene gjør også at hunden beveger seg mindre, noe som fører til vektøkning, - som igjen fører til at den beveger seg enda mindre… en vond sirkel. Samtidig vet vi at god muskulatur avlaster vonde ledd, og at trening i seg selv virker betennelsesdempende. Aktiviteter som sparer leddene mest mulig er da viktig. Svømming er veldig fint for disse hundene. Det finnes svømmebasseng og vanntredemøller til bruk om vinteren. Pass også på å gå i variert terreng med mykt underlag.

Sykdommer og overvekt

Flere hormonelle sykdommer er forbundet med overvekt. Hunder med lavt stoffskifte (hypothyreose) vil ha lettere for å legge på seg. Særlig middelaldrende tisper av enkelte raser er i risikosonen. Cushings Disease er en annen hormonsykdom der det samles fett i buken. Hunder med denne sykdommen vil ha en ”henge-buk”, noe som kan likne overvekt. Diabetes kan hos dyr som hos mennesker også utløses av overvekt. Dette er noe vi særlig ser hos katt. I noen tilfelle av diabetes type-2 med insulinresistens kan slanking alene kontrollere sykdommen. I tillegg til artrose og leddplager, vil også hjerte-lunge sykdom forverres ved overvekt.  Overvektige katter får ofte en stygg pels fordi de ikke klarer å stelle seg skikkelig pga overvekten

 

Vektprogram

Gjennom vektprogrammet vil du få hjelp og støtte underveis i HELE slankeprosessen. Det kan være godt å få gode råd og tips underveis. Motivasjonen kan svinge litt, og da er det greit å ha noen som leder inn på riktig vei igjen, - slanking hos firbeinte er ikke så ulikt slanking av to-beinte…

Vi vurderer først hunden/katten din vekt-/holdmessig. Det er ikke alltid like enkelt å vurdere dette selv. Kiloene sniker seg gradvis innpå uten at vi reagerer, og eiere blir ofte ikke oppmerksomme på vektøkningen før det dreier seg om atskillige kilo! Det er også viktig å undersøke for andre sykdommer som kan likne fedme, som for eksempel væske i bukhulen, og sjekke om det ligger sykdommer til grunn for overvekten, som for eksempel lavt stoffskifte. Blodtrykket sjekkes også.

Vi finner en idealvekt, og en plan for hvordan vi skal nå denne. Vi setter opp et fôringsprogram med kontrollveiing ca. hver 14. dag. Vekten bør reduseres med ca. 1-2 % hver uke. Ofte tar det minst 8-10 uker å nå idealvekta. Om hunden/katten er kraftig overvektig, tar det lenger tid. Slankingen skal ikke gå for fort.

Vi loggfører fôrmengde og vekt underveis, så vel som observasjoner dere gjør hjemme med hensyn til aktivitetsnivå og livsglede. De fleste som slanker hunden/katten sin opplever at den blir mye gladere og livligere jo nærmere den kommer idealvekta. Vektkontrollene bør fortsette også etter at ønsket vekt er oppnådd, for å sikre at idealvekta holdes.

Vektkontrollene er gratis, - vi hjelper dere å holde motivasjonen oppe og vekta nede!

Ta kontakt, så skal vi hjelpe dere til å få den firbeinte (og tobeinte?) i bedre form og gi den et lettere og friskere liv!

Forebygging

Har du en hund/katt som per i dag ikke er overvektig, men som er i risikosonen? Har du en hund av en rase som er disponert for overvekt, en hund med meget god appetitt eller en hund/katt som er kastrert eller sterilisert? Da kan det være en god ide å være litt forberedt. Foruten å lede et aktivt liv sammen med din hund, bør du også vurdere om du bør bruke en type ”light” fôr. Dette bevarer metthetsfølelsen, samtidig som hunden/katten ikke legger på seg så lett. Bare spør oss til råds!

Kilder: dyreklinikk.no. 

Underkategorier